VANN! Og jeg tuller ikke. Midt i julemannbaksten, og så klart med full oppvaskmaskin og en hel haug med klær som trengte å vaskes, forsvant altså vannet vårt... Og jeg ventet gjester! What to do? Jo, det var jo bare å lete frem vannkannene jeg har brukt i en årrekke til å fylle på vann til hestene, og improvisere så godt man kunne. Plastbestikk, pappbeger og engangstallerkener, engangskluter og engangs-alt-mulig. Men jaggu må man gjøre et par rejusteringer oppi toppen for å få hverdagen til å fungere igjen! Det ER liksom ikke bare å trekke ned i do etter endt oppdrag og vaske nevene etterpå. Nædda... Frem med vannbøtta og skylle ned, fylle bøtta på ny, søle utover hele gulvet og tørke litt tafatt opp med en håndduk som man vet man ikke får vasket i maskinen....Og så tusle opp etter varmt vann fra vannkokeren så man får vasket seg skikkelig på hendene.
En annen utfordring er hvordan man får tatt en GEDIGEN oppvask (full oppvaskmaskin, pluss en hel kjøkkenbenk og div. etter baking, gjester og normal husholdning) uten å bruke så innmari med vann! For det er faktisk tilfellet at man bruker mer vann når man vasker opp for hånd ( til tross for sparsommelighet), enn når man lar oppvaskmaskinen gjøre jobben. Men HAR man ikke vann i rørene, så HAR man ikke det... Man bruker omtrent 50 liter vann til en normal oppvask, om man er passe sparsom. Har man en King Kong oppvask, er historien en ganske annen... Og når man må varme opp vannet på komfyren, så går det glatt en hel dag til bare oppvask.
Til å begynne med spøkte jeg om at vi ikke kom til å få vann igjen før til våren, når folk spurte. Men etter noen dager, når situasjonen var mer oversiktlig sank den grusomme sannheten inn; Vannet KOM virkelig ikke til å komme igjen før til våren! Begge vannledningene som fører til huset er ute av stand av ulike årsaker. Og med unger som spyr (skal jeg komme tilbake til i en annen blogg) og forberedelse til jul med nedvask osv, var fortvilelsen stor... Man må spare hele tiden. På vannet, altså. Ja, og strømmen, for prisene skyter visst til himmels nå i disse dager. Glad vi har fått fiksa den hullete pipa vår, så vi får fyre. Men nå var det altså vannet det var snakk om. Og julen nærmet seg med stormskritt!
Selv om jeg hadde mest lyst til å avlyse hele julen i år, ble vi tvunget til å tenke alternativt. Swiffer, Jif våtmopp og alt som kan kastes etter bruk er fin-fine greier når man er uten vann. Og julebaksten var unnagjort på 5 minutter etter en runde på Joker`n. Ble ingen oppvask av det heller. Juhuu! Julegavene som skulle postes ble sendt på julaften, og huset ble pyntet midt på natten. Til og med juletre ble det, om enn ikke hugget i egen skog denne gang. Men det får vi ta igjen neste år. Jul ble det likevel. Og vet dere hva? Den beste julegaven vi kunne få, sørget Roar for. Etter nitidig grubling fikk vi hentet en 200 liters stamp ute i stallen som vi stilte opp i kjelleren. Rør ble koblet til, samt en pumpe for å drive "vannverket". Og jaggu ble det ikke en dusj på alle sammen, med vannrestriksjoner så klart, slik at alle var rene og pene på julaften. Dessuten; Nå kan vi kjøre igang både oppvaskmaskinen og vaskemaskinen, OG vi har vann i springen og til dassen! *juble* Vi må bare passe på å fylle på med vann noen ganger om dagen. Ja, og spare på hver vanndråpe vi kan, så klart! Og vann? Ja, det henter vi der det måtte passe seg (Bilrutene eller div. vannstasjoner i distriktet. Vi er nemlig ikke de eneste som sliter med samme problemet.).
Til tross for kaputt varmtvannstank (som ble skiftet), hullete pipe (som ble tettet), ødelagte hingstegjerder (som ble fikset), frossent vann (som fortalt her) og generelt mye stress, ble det jul på Linneagården i år også. Vi fikk til og med med oss julekonserten i kirka da vi var på Sunnmøre! En tradisjon som sitter dypt i meg, og som jeg har savnet etter at vi flytta til Valdres. Tusen takk for billetten, mamma.
Håper alle får en fin høytid nå. Nyt den rolige romjulstiden, og tiden med familie og venner man ikke ser så ofte. Nyt maten og vakkert pyntede hus og hjem. Og riktig god jul! :-D
